Asperger syndrom hos jenter - Autisme mer utbredt hos gutter enn jenter | Familieklubben

Det er heller ikke enkelt å få nye venner. Hun har noen få svært gode venner, som er viktigere for henne enn et stort nettverk. Anna forteller at de som ikke vet så mye om diagnosen, ofte tror at personer med Autisme og Asperger ikke har behov for å være sosiale. Hun mener det som regel er motsatt. Vi vet bare ikke helt hvordan vi får det til. Anna er en intelligent jente, og ønsker å fullføre utdanningen.

Men alt som hører med å gå på skole holder henne tilbake. Å sitte i et klasserom med andre, organisere seg, i tillegg til ymse forstyrrelser man finner i et klasserom gjør at det er fryktelig slitsomt. Selv når jeg bare tar noen få fag er jeg utslitt når jeg kommer hjem.

Da kan jeg gjerne ligge utslått helt til leggetid. Målet hennes er å fullføre utdanning og få en jobb, selv om det tar lengre tid og energi. Hun har også et ønske om å etablere seg etterhvert, men kjæresteforhold er ikke det letteste. Et forhold blir ofte så tett, og jeg behøver mye alenetid. Det holder ikke alltid å sitte i samme rom og gjøre hver våre ting, jeg må være helt alene.

Men hunden kan godt få være der, da! Mange med Asperger føler seg kanskje heller misforstått enn forstått, sier hun, men understreker at alle med diagnosen er forskjellige. Og særlig mer kunnskap om oss jentene. Mange av oss får diagnose alt for sent , og har gått gjennom et helt liv med tilleggsvansker som kunne vært unngått om vi fikk hjelp tidligere. Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for autisme og Aspergers syndrom.

Skåringsverktøy kan være til hjelp dersom du har mistanke om autismespektrumforstyrrelser. Å utrede og behandle autismespektrumlidelser byr på egne utfordringer og krever spesifikke skåringsverktøy. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Væremåteskjema finnes i en utgave for jenter og en for gutter. Det er et spørsmåls selvutfyllingsskjema som tar rundt en halvtime å fylle ut. Jeg liker å skrive, og nå lager jeg en bok om superhelter. Du skjønner, når jeg synes noe er interessant, så er jeg flink til å konsentrere meg lenge!

Han forteller at det er vanlig å regne med en forekomst på en prosent, og at det er mellom tre og fire gutter for hver jente som får en autismediagnose. Ifølge Larsen indikerer undersøkelser at barn med autisme får diagnosen ved rundt fire til fem års alder, men vi vet også at en del får diagnosen betydelig senere.

For mange med autisme er det vanskelig å delta i det sosiale samspillet. Vansker med gjensidighet og det å forstå andres følelser og intensjoner, gjør at sosiale situasjoner ofte vil føles ganske overveldende. Noen vil aldri tilegne seg talespråk, mens andre igjen vil utvikle et rikt språk, men ha utfordringer med den sosiale bruken av språket, forteller Larsen. Gjentagelse av de samme bevegelsene eller handlingene over tid kan sees hos mange med autisme. Det kan være å snurre på gjenstander, se på vaskemaskinen, sette ting på rekke i en bestemt rekkefølge og lignende.

Hos de med mindre alvorlige symptomer kan vi oftere observere en altoppslukende interesse for et tema eller aktivitet, sier rådgiveren. Å ha et barn med autisme vil påvirke hverdagen til hele familien. Hvordan og i hvilken utstrekning vil likevel variere stort. Autismespekteret omfatter flere ulike diagnoser som er beslektet med hverandre. De vanligste er barneautisme infantil autisme og Asperger syndrom.

Det er vanlig å regne med en forekomst på en prosent. Det er flere som får en diagnose nå enn tidligere. Kunnskapen om autismespekterforstyrrelser, utbredelsen av kunnskap og tilgjengeligheten til helsetjenester er mye større i dag enn for bare noen tiår siden.

Det er mellom tre og fire gutter for hver jente som får en autismediagnose. Dette kan skyldes både genetiske forhold, men også at jenter ofte har mindre uttalte symptomer og i større grad kan kompensere for autismevanskene.

Felles for de fleste mennesker med diagnoser i autismespekteret er vansker med sosial forståelse og sosial interaksjon, vansker med kommunikasjon og gjensidighet i kommunikasjon, ensartet og gjentagende atferd og særlig begrensede interessefelt eller uvanlig samt spesialiserte interesser og evner. Autismediagnosen stilles som regel i spesialisthelsetjenesten, etter en henvisning fra fastlegen.

Utredningen innebærer systematiske observasjoner og kartlegging av utviklingstrekk. Det finnes ingen blodprøve eller andre medisinske tester som kan påvise autisme. Alvorlighetsgraden og omfanget av symptomene av diagnosen påvirker åpenbart familiene og deres hverdag, men graden kan variere mye mellom familier og variere betydelig over tid i samme familie. Følg også Familieklubben på Facebook. E-post: familieklubben vg. Personvernerklæring og informasjonskapsler cookies.

Jeg kjenner selv på disse følelsene daglig. Før tenkte jeg sjelden at jeg var til overs, at jeg var unyttig som person fordi jeg var uten lønnet arbeid. Den selvoppfatningen ble dessverre forsterket etter utredning og «oppfølging». Å lese journalene i ettertid var direkte nedbrytende: med bakgrunn fra en familie så å si uten høyere utdanning, har jeg 6 års universitetsutdannelse, forfattervirksomhet og to hjemmefødte, nå studerende, barn.

Jeg nevner hjemmefødslene fordi særlig helsepersonell bør vite hvilke ressurser det kreves å ta et slikt valg i dag.

Journalene derimot, beskriver meg som et kasus av trass, vrangvilje over grensen til det paranoide, farlig for mine barn. Om slike tendenser hadde dominert min atferd, hadde jeg ikke engang fått en kvalifisert jordmor til å bistå meg med barnefødslene hjemme, langt mindre gjennomført den utdannelsen jeg har. Respekt for fungeringen er ofte bedre i somatisk helsevesen enn i det psykiske, der menneskers atferd helst oppfattes som psykiske problemer, lokalisert i viljen.

Men det er ikke der aspergerens vansker ligger. Vanskene ligger i å være annerledes, noe som blir et problem på grunn av flertallets manglende forståelsesevne. Jeg syntes lenge det var greit å si fra om at jeg hadde diagnose. Jeg regnet med at når jeg forklarte meg, ville jeg også få den nødvendige respekt. Det viste seg dessverre ikke å være tilfelle, og aller minst i det som skal være et «hjelpeapparat».

Årsakene til pasientens smerte kan være sammensatte og vanskelige å tyde. Sykepleiere kan gjøre en avgjørende forskjell. Innspill Publisert Verre etter utredning «Permanent nedsatt stressterskel» brukes også om AS og er mer dekkende.

Ny diagnose Jeg har en viss forståelse for at diagnosen er feilforstått, spesielt hos jenter og kvinner. Jeg ble diagnosen Min utreder overså disse faktorene, og konkluderte med at jeg hadde et «omfattende tilretteleggingsbehov». Skyldte på samarbeidsvilje Da jeg etterspurte oppfølging fra utreder, ble jeg tilbudt mestringskurs, psykoedukativt kurs og snakke med andre i samme situasjon.

Etter diagnosen skiftet også min egen og barnas fastlege gjennom 9 år, syn på min atferd og omsorgsevne Mangler overskudd Å få en Aspergers-diagnose som voksen innebærer ofte å bli inkludert i en gruppe som psykisk syk, uten nok hensyn til individualitet.

Føler meg unyttig Før tenkte jeg sjelden at jeg var til overs, at jeg var unyttig som person fordi jeg var uten lønnet arbeid. Å være annerledes Respekt for fungeringen er ofte bedre i somatisk helsevesen enn i det psykiske, der menneskers atferd helst oppfattes som psykiske problemer, lokalisert i viljen. Likte du artikkelen? Gi et hjerte og del. Opp Utsatt for å få meltdowns, selv ute i all offentlighet, ofte over ting som for andre vil virke bagatellmessig.

Dette er som regel grunnet sensorisk overbelastning. Dette kan utløse sinne og vold. Stotrer mindre enn sine mannlige motparter, men kan tidvis ha en raspende og monoton stemme, når hun er stresset eller lei seg. Kan fremstå som "verdensvant" men det er "skuespill". Foretrekker å gå ut med partner eller barn, dersom hun har noen. Ikke mange gode venner i voksen alder. Er hun i et forhold, tar hun det meget seriøst, men hun kan godt leve livet sitt alene og i sølibat.

Dette er fordi hun fikserer så veldig på en ting og hun skjønner ikke de sosiale kjønnsrollene spesielt godt. Dette blir bedre med alderen. Alle endringer som skjer i puberteten, er temaer det er viktig å arbeide med i varierende grad for den enkelte, avhengig av kommunikative ferdigheter, sensoriske annerledesheter, kognitivt nivå og motorikk.

Målet for læringen er ikke å fjerne autismen det er ikke mulig så langt man vet i dag, og vel heller ikke ønskelig , de skal ikke bli «normale». De trenger faktiske opplysninger om hva som er vanlig uten forventninger om at de skal bli «vanlige» eller «typiske». Målet må være at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som setter dem best mulig i stand til å ha et selvstendig og godt liv. Det er enkelt å tenke seg hva selvstendighet består i når det gjelder praktiske ferdigheter.

Men selvstendighet omfatter også selvforståelse, selvtillit, vurdering av andre mennesker og muligheten til å foreta selvstendige valg her i livet. Forutsetningen for å kunne gjøre selvstendige valg og ha selvstendige meninger er at man vet noe om hva man kan velge mellom og hva man velger bort. Det å kunne stå opp for seg selv, tale sin egen sak, gjøre valg på egne vegne er ikke ferdigheter som kommer av seg selv.

Det må læres. En del ferdigheter bør være på plass før puberteten. Det er en fordel om jentene mestrer dusj og påkledning selv før de kommer i puberteten. De bør også ha lært hva som er naturlig bluferdighet og hvilke kroppsdeler som regnes som intime og skal dekkes til for andre.

Gode hygieneferdigheter bør også være etablert. Når det gjelder hygieneferdigheter som for eksempel tannpuss og dusjing, er det viktig å forklare at det ikke bare er på grunn av faren for hull i tennene at vi pusser dem, eller at vi dusjer utelukkende for å kvitte oss med døde hudceller og bakterier, men at slike ferdigheter også har en sosial begrunnelse. Ingen liker å være sammen med en som lukter vondt.

Det er viktig å ha kunnskap om forskjellen på privat og offentlig atferd og private og offentlige steder. Det er ikke alle samtaletemaer som egner seg for offentligheten. Det er heller ikke allment akseptert å pille seg i nesa eller klø seg i rumpa for eksempel på restaurant eller i klasserommet. Personer med autisme gjør ikke slike ting fordi de er «rare» eller gir blaffen, antakelig er det fordi de ikke er gjort oppmerksomme på en saklig måte på at dette ikke er vanlig å gjøre.

De fleste foreldre korrigerer sine barn når de gjør slikt. Hvis man tar det opp som et informasjonstema i stedet for bare som korreksjoner i enkeltsituasjoner, tror jeg det lettere gir en forståelse som kan bidra til bedre vurderinger av slike handlinger. Når vi gir korreksjoner, har det lett for å være i en tone som signaliserer at «jenta burde da visst bedre» dvs. Det er ikke sikkert at ei jente med autisme som har sett at andre endrer størrelse og kroppsform som ungdommer, forstår at det samme kommer til å skje med henne.

Det er derfor av stor viktighet å forberede henne i god tid på det som kommer til å skje med kroppen: Høyde og vekt endrer seg, hun får bryster, bredere hofter, menstruasjon, det kommer hår på nye steder på kroppen osv.

Den fysiske forvandlingen fører også med seg behov for annerledes påkledning f. De fysiske og hormonelle endringene krever nye og annerledes hygienerutiner. Finmotoriske vansker kan føre til utfordringer med hensyn til bruk av deodorant, fjerning av hår etc. Sensitivitet for lukt kan gjøre det problematisk med såper, sminke, deodorant og parfyme. Alt dette nye kan skape store utfordringer for jenter som ikke liker og ikke takler forandringer! Ved økende alder stilles det større forventninger til mestring av emosjonelle uttrykksformer og evne til å forstå og kommunisere følelser på en ordentlig måte.

Gunilla Brattberg skriver:. I det siste har jeg flere ganger støtt på uttrykket hypersensitiv emosjonalitet f. Simone, Begrepet knyttes til jenter med autisme. Når jeg har nevnt det i kurssammenheng, har unge voksne med autisme og også noen foreldre nikket gjenkjennende. Sammen med de vanlige humørsvingningene som hører puberteten til, kan det gi store utfordringer. Flere jenter blir fortvilet fordi de ikke kjenner igjen seg selv. Hormonene herjer i kroppen, og ungdom endrer interesser og prioriteringer.

Det kommer en interesse for det motsatte kjønn og sex. Sannsynligheten er stor for at ei jente med autisme kommer i utakt med jevnaldrende jenter. Det kan være vanskelig å forstå og henge med på de andres endrete interesser og væremåter, og vanskelig å forstå og sortere egne følelser og reaksjoner.

Det handler om å finne sin egen stil og identitet. Utvikling av selvforståelse og identitet er fremfor alt et ungdomsprosjekt. Dette er noe man må gjøre selv, men vi kan hjelpe dem med grunnlaget — byggesteinene og bestanddelene. Gunilla Brattberg ser det litt annerledes. Hun sier at det handler om å bli noe, å produsere en identitet. Hun sier at hun i mange år forsøkte å være normal og ble identitetsløs eller med pseudoidentitet i stedet for å være unormal med ekte identitet.

Videre sier hun:. Vi formes i stor grad av ideer, kunnskap og ikke minst tilbakemeldinger fra omgivelsene, vi sammenligner oss med andre og justerer. De andre forteller oss på disse måtene hvordan vi framstår for dem. Dersom man ikke oppfatter disse tingene, blir prosjektet vanskeligere. Det gjelder også å finne fram til de sidene ved seg selv og egen atferd som kan virke attraktive på andre, dvs.

Unge jenter og voksne kvinner kler seg annerledes enn barn. Jenter med autisme er ofte lite opptatt av moter og konvensjoner når det gjelder «kravene» til hvordan man steller seg og bør kle seg i ulike situasjoner. Mange jenter med autisme sier at de kler seg i det som er bekvemt ofte sensoriske hensyn. De er sjelden oppmerksomme på eller opptatt av hva slags inntrykk de gjør på andre, bortsett fra at de kan bli fortvilet over at «de andre» ikke inkluderer dem, eller at de ikke tas i betraktning.

Temaet «hvordan andre ser på meg» er viktig. Dette er et omfattende tema. Innholdet i det er som for andre jenter, men konkretiseringen og forklaringene bør være grundigere. Vanlige jenter får det meste av dette med seg, men jenter med autisme mangler den sosiale «feelingen» og snapper opp lite av praten jentene imellom.

Dessuten er det ikke sikkert jenta med autisme har venninner hun snakker om slike ting med. I vår kultur er mensen fortsatt et relativt skjult tema. Vi må lære jentene de sosialt skapte reglene rundt dette — de er ikke naturgitte. Mange trenger hjelp til å lage rutiner som kan gi dem oversikt over syklusen sin. De bør også forberedes på at det kan medføre både smerte og humørsvingninger.

Jenter med autisme har begrensninger når det gjelder emosjonell forståelse, selvregulering og samhandlingskompetanse. De har ofte mangel på passende uttrykk og kunnskap om hvem man kan snakke med når de vanskelige følelsene kommer. Dette er temaer det må jobbes med.

Det er vesentlig å utvikle selvregulering og emosjonell forståelse og å lære sunne måter å uttrykke følelser på. Mange savner sosial kontakt, og det å mangle slike muligheter øker følelsen av isolasjon. Ofte har ikke jenter med autisme noen gjeng å føle seg akseptert av. Dette er undergravende for selvbilde og selvtillit. Hvilke grenser rundt seg selv ønsker man å sette? Og hvordan kan man si ifra når ens grenser blir krenket? Det er forskjell på hvordan man berører andre personer om man er barn eller ungdom.

Hvor kan man berøre andre, og hva er en akseptabel måte å gjøre dette på? Hva betyr det når en annen person berører deg hva er hensikten bak handlingen?

Enkelte personer må få berøre deg i visse situasjoner lege, sykepleier, gynekolog. Det er viktig å lære å sette grenser for seg selv, og man må også respektere andre personers grenser selv om de ikke er lik ens egne. Hvordan kan man vurdere hvem som er til å stole på? Ferdigheter i å beskytte seg selv er svært viktig. De viktigste relasjonsferdighetene er vennskapsferdigheter.

For ungdom med autisme vil det ofte være felles interesse som er det viktigste verktøyet og grunnlaget for sosial kontakt Myers, En ung gutt jeg kjenner med Aspergers sydrom , spurte meg en gang:. I barnealder handler vennskap mye om noen å leke med. Det krever forståelse av grunnleggende samhandlingsferdigheter som turtaking og deling. Etter hvert utvikles en forståelse av at alle som deltar, bør oppleve glede og moro i leken, en gjenkjennelse og forståelse av lekekameraters emosjoner dvs.

Dette er vanskelig for jenter med autisme. Særlig vanskelig er det å forstå de ulike alvorlighetsgradene av hver følelse, og hvordan en følelse kan skifte til en annen over tid. Med økende alder øker de kommunikative kravene i vennskapsforhold.

Det handler ikke bare om utveksling av informasjon, men om deling av følelser hvordan de har det. Vennskap blir viktigere og får et annet innhold i ungdomstida, det blir et nytt kompleksitetsnivå, og handler nå mye om intimitet, deling av private tanker og om emosjonell støtte Attwood, Det blir viktig å ta vare på andre emosjonelt Faherty, Vennskapsforhold bygger på gjensidig forståelse, dvs.

Stemmeleie, kroppsspråk, ansiktsuttrykk som viser følelsene er av stor betydning. Jenter med autisme er ofte ikke klar over disse tingene hos seg selv — og oppfatter dem heller ikke hos andre Attwood, Det er forskjell på ansiktsuttrykk og gester hos gutter og jenter. For å skaffe seg venner må en vite hvordan man skal vise sin interesse. En viktig vennskapsferdighet er «hvite løgner».

Sosial problemløsning blir av økende viktighet. Disse ferdighetene er verdifulle også med hensyn til senere relasjoner kjærlighetsforhold, jobbrelasjoner, etc. Attwood, I ungdomsårene får popularitet og status økende betydning når det gjelder valg av venner. De andre jentene blir mer opptatt av å holde seg inne med de mest populære jentene og kopierer dem i klesdrakt og stil. Jenter med autisme legger ofte ikke merke til slikt eller bryr seg lite om det.

Dermed kjenner de lite til det spillet som foregår jenter imellom — popularitetskonkurransen. Dette bidrar til «utenforskapet». Konformitetspresset er stort i ungdomsgruppa, det er viktig å ligne alle de andre, ikke skille seg ut verken når det gjelder klesdrakt, interesser eller omgangsform. Mange jenter med autisme opplever ungdomstida som svært ensom. Det begynner virkelig å gå opp for dem at de er annerledes enn de andre jentene.

Svært mange barn og unge med autisme opplever mobbing i løpet av skoletida Dubin, Jenters intrikate måter å mobbe på blir et problem for mange.

Det handler om relasjonell aggresjon som ryktespredning, løgner, utfrysing etc. Denne mobbingen foregår veldig i det skjulte og kan bli et stort problem for jenter med autisme. De kan lett oppfatte som en vennskapelig gest det som er ment som ren uthenging noe de andre jentene får med seg. De fleste jenter med autisme har lite erfaring med å ha venner; mange går mye alene.

Noen synes det er for slitsomt å være sammen med de andre, men mest handler det antakelig om manglende forståelse og svake vennskapsferdigheter. De andre jentene har ofte nok med seg selv og sin egen usikkerhet, og er ikke lenger så «flinke» til å ta seg av en som faller litt utenfor. Ei jente med Aspergers syndrom jeg kjenner, skrev på Facebook: «Jeg er luft for alle! Det er ingen som bryr seg om meg på skolen». Jeg spurte om hun hadde prøvd å ta kontakt. Da svarte hun: «Jeg vet ikke hvordan jeg tar kontakt med andre.

Skal en henge med i ungdomskulturen til jentene, må en ha visse samtaleferdigheter og evne til å lytte og hive seg frampå i samtalen. Jenter i puberteten er sjelden opptatt av detaljerte samtaler om ett tema.

Skravla går om serier på TV, kjendiser, filmer, sminke og gutter. Dersom man ikke kan samtale om disse tingene, faller en lett utenfor. For å kunne delta, må en også mestre å ta de ulike aktørenes perspektiv etter hvert som utsagn slenges ut — og det krever mestring av høyt tempo.

Hvordan starte en samtale? Hva snakker unge jenter om? Hva er det passende å spørre andre om? Lisa Iland nevner følgende faktorer som viktige samtaleferdigheter:. Jenter bruker også andre medier, som chatting og SMS. Disse mediene er vanligvis mye lettere å beherske for jenter med autisme. Organiseringsvansker gjør at mange trenger påminnelser om hva de skal ta med hjem og på skolen og har behov for kalender med viktige datoer og avtaler på.

Jenter med autisme er ofte ikke aldersadekvate på slike ting — selv om de kan ha evner langt over gjennomsnittet. Etter hvert som man kommer oppover i klassene, øker abstraksjonsnivået og krav til selvstendig tenkning og problemløsning med hensyn til stoffet mens det tidligere var krav om bare å gjengi. Mange faller ut av skolen for kortere eller lengre tid Kopp, De sier at de ikke forstår det som foregår, og at de blir overbelastet dersom ikke oppgaver og arbeidsbyrde tilpasses.

Det begynner ofte med å nekte å delta i gym gymsaler er forferdelig støyfulle og slitsomme lokaler. Når tegnene vises, er det viktig å legge inn en pause, helst før.

Eleven bør ha tilgang til et sansemessig enklere miljø — en sikker sone. Gunilla Brattberg skriver: «Det händer att jag stänger in mig på toaletten för at rädda mig och försöka få ordning på tankarna». Det er vanlig å omgås folk på ulike måter etter hva slags relasjon vi har til dem og hvor godt vi kjenner dem. Vi tilpasser atferden etter om vi har å gjøre med nære venner, venner, bekjente, kjente fjes eller fremmede. Dette styrer typen kontakt, hyppighet, samtaletemaer, hvor mye informasjon vi gir ut etc.

Iland, Det er viktig å lære seg å vurdere hvem som er hyggelig mot deg og hvem som ikke er det.

❶Asperger syndrom|Materiale og metode|Her finner du tester for autisme og Aspergers syndrom|Nettsidens hovedmeny|Jenter med autisme klarte seg dårligere i hverdagen enn gutter|Asperger - Anna Cicilie (27) har Asperger syndrom]

Jeg har lest i bloggen din og synes det du skriver er veldig interessant og bra skrevet. Det måle penis alt for lite om jenter og AS. Jeg asperger syndrom hos jenter sykepleier og jobber bl. Som pornhub snapchat pornhub snapchat porn skriver er det for omverden mindre tydelige symptomer på AS hos jenter paradise grunde for gutter. Dette betyr valeria paradise hotel at disse jentene opplever mindre stress og følelsen av å ikke bli forstått, snarere tvert imot. En artikel som jeg har lest refererer til en kvinne med Asperger syndrom hos jenter.