Anette-marie antonsen - Fredagsmodus. Ny kjole. Deilig kjole. Anette Marie Antonsen

For utvidet regnskapsanalyse, kredittkommentarer og konkursprediksjon, anbefaler vi Proff Forvalt  1 ukes gratis test. For å bruke Proff og få den beste opplevelsen på nettsiden, anbefaler vi deg å oppgradere Internet Explorer , eller bytte til Google Chrome , Firefox , eller Opera.

Aksjonærer Anbud Segmentering Nettverksøk Konk. Se Gule Sider for telefonnummer og fullstendig adresse Skriv ut Del rolleprofil Send profil til e-post. Rolleinformasjon Alle roller Alle direkte relasjoner Nettverkssøk. Beregning av nøkkeltall. Kommentar Totalkapitalrentabiliteten i et foretak er et mål på avkastningen på selve eiendelene. Nøkkeltallene er basert på universelle formler.

Fotograf og tv-profil Anette Marie Antonsen er en av flere som er smittet av coronaviruset. Hun deler sin historie for å øke bevisstheten. I en verden hvor sosiale medier har tatt så stor del av livene våre, at vi selv må jobbe for å ta kontroll over tankene Her finner du siste oppdatering og intervjuer fra norges største kjendisnettsted.

Anette - Marie har 14 jobber oppført på profilen. Se hele profilen på LinkedIn og Anette - Marie Antonsen. Les også : — Stolt av kroppen jeg har.

Anette Marie Antonsen er bekymret for den utseendefikserte verdenen datteren vokser opp i. Selv er hun er ikke stolt av det hun har gjort, men hun håper at hun lærer datteren gode verdier, slik at hun alltid liker seg selv slik hun er skapt. Antonsen mener at idealene som finnes på sosiale medier, og hvilke syn som finnes både i vennegjengen og familien lager man en annen sannhet hos seg selv.

Denne sannheten kan være at man skal ha store pupper, eller stor rumpe, og hun mener at disse ideene ofte ender opp i en falsk sannhet om hvordan man skal se ut. Er man lykkelig skal man også være fornøyd med utseendet man har fått tildelt. Dessuten kan du gjøre ganske store endringer med kroppen med sunt kosthold og trening, sier hun.

I var Antonsen med i en bikini fitness-konkurranse, men hun påpeker at den kroppen heller ikke ga henne noe mer lykkefølelse. Les også : Latterliggjøres for «kroppshysteri»-bilde. Kristin Gjelsvik mener at operasjoner er en lettvinn løsning. De fleste syns nok ikke at trening er kjempegøy, så de søker da mot operasjoner for å gjøre endringene fort, tror hun.

VG Logo search Chevron down. Maiken Svendsen. Oppdatert 2. Artikkelen er over fire år gammel.

Åpnet balkongen, la meg rett på treningsmatta mi og kjørte gjennom dagens mageøvelser før jeg spiste frokost. Og ja, jeg åpnet et brev. Jeg har nå fått time hos psykolog og gleder meg til å ta tak i mental helse og gammelt skrot. Jeg vet at det blir tøft, men glad jeg har tatt valget om å endelig gjøre opp med fortiden min. Og hvem vet, kanskje jeg klarer å skrive ferdig boken min parallelt med dette? Det er to dager til ny jobb. To dager til nye utfordringer og en ny arbeidshverdag.

Jeg gleder meg mye til dette! Håper du som leser har en fin dag. Hvis ikke, still deg selv følgende spørsmål:. Hva kan jeg gjøre akkurat nå for å få det litt bedre?

Med et utgangspunkt i at jeg er perfekt i bunnen, som jeg er. Med et utgangspunkt i at jeg bare har bagasje som jeg gledelig jobber meg gjennom. Med utgangspunkt i kjærlighet, for meg, ser du meg. Gjennom meg, analytisk, som en professor i faget — hvor faget er meg. Mine skjold holdes mot himmelen av gammel vane. På refleks trekker jeg sverd og er klar til kamp. Og så husker jeg det. For jeg vet det jo innerst inn. Mitt DNA og alle mine røtter husket at dette er det ekte livet — med ærlighet.

Sakte senker jeg skjoldet mens jeg forstår at dette ikke er en kamp — det er kjærlighet. Det beste ved å krangle med deg, er at vi det ikke føles som en krangel. Vi er på oppdrag — om å bli bedre. Jeg elsker den delen av praten hvor vi kommer til bunns i hva som egentlig utløste uenigheten. Og den neste delen hvor vi blir enige om hva vi skal gjøre for å bli bedre. Når vi akkurat har innsett at vi er et team som møter utfordringer sammen, og at vi ikke er mot hverandre — den delen elsker jeg også.

Den der motsatte delen er heller ikke så verst. Den hvor jeg tør å si fra til deg, og hvor du tar det til deg som en nøkkel. Den delen hvor du vet at alle mine ord til deg også er sagt av kjærlighet. Livet mitt har vært i en karusell og mange baller har landet om beina mine. Der har de trillet rundt meg rådville som spørsmålstegn og lurt på hvem som skal bli plukket opp først. Det er to måneder siden ballelandingen startet. Det betyr at jeg — som ofte har tusen baller i lufta — bestemte meg for å alt lande for å få en oversikt.

På grunnlag av alt som skjer vil jeg først og fremst bare si at  j e g  e l s k e r  l i v e t. I neste uke begynner jeg i ny jobb. Jeg blir ansatt i et selskap. Det er 14 år siden jeg har vært ansatt. Jeg har drevet for meg selv i alle år og jeg har fått kunnskap til så mye at jeg har blitt rådvill på hvordan jeg skal bruke den. Jeg har ønsker å utrette så sinnsykt mye. Så mye at ingenting blir gjennomført.

Nå lurer du kanskje på hva som skjer med blogg, med foto, med teamjegliker, med alt annet. Teamjegliker får en ny teamleder! Mer om dette kommer, men teamjegliker har blitt bedre enn det noen gang har vært, til tross for at fitnesskonkurransen er vekk. Teamjegliker har blitt voksen. Jeg kommer fremdeles til å holde foredrag og jeg kommer fremdeles til å eie selskapet, men driften skal nå få nye muskler.

Fotooppdrag vil jeg fremdeles ta — så du kan fremdeles booke meg til bryllup, nyfødt, familie eller jobb. Jeg kan det som trengs innenfor foto. Bloggen min kommer til å være her, men fy fader så godt det skal bli å blogge av kjærlighet uten å tenke på at jeg skal blogge for å tjene penger.

Det er det mest forstyrrende jeg har opplevd som blogger, når presset kommet. Skrivepress dreper skrivelyst og kreativitet. Jeg er fremdeles åpen for oppdrag når det skulle passe seg, men bloggen skal ikke være min hovedinntekt. Jeg skal ikke være avhengig av den for å overleve. Det er viktig for meg nå.

Jeg sykemeldte meg for å ta ryggen på alvor, og det har hjulpet. Jeg er ikke bra, men jeg er mye bedre. Gåturer, kjernetrening på stuegulvet og fokus på å spise bra — har gitt resultater. Man må gjøre en forandring for å få en forandring. Nå blir jeg ansatt. Jeg skal senke skuldrene og nyte det. Jeg får brukt all min kunnskap i den nye jobben og jeg gleder meg som en unge til å starte. Jeg starter om én uke.

Hva det er deler jeg da! Frem til da skal jeg planlegge siste samling med Kull 9 som er den Livet vil oss det beste, men noen ganger må vi skru ned tempoet helt for å se hvor vi skal gå når det stagnerer.

PS: Kom tilfeldigvis over denne bloggen om aspergers syndrom. Synes det var mye fint dere. Tenkte jeg kunne dele den. I disse dager har jeg vært mindre i sosiale medier. Jeg kunne brukt påsken til å ta haugevis med bilder hver dag, og delt dem alle steder. Fordi det er tid til å lage den slags. Fordi andre har tid til å se den slags. Men helt ærlig så blir jeg aldeles svimmel om jeg skal holde tritt med oppdateringer fra påskefjellet.

Dagene mine har ikke vært mindre spesielle av den grunn. Jeg har storkost meg med jentungen i tre dager på Storefjell. Hun fikk nye venner, jeg fikk mye ro. Leste litt i en bok og hadde mye mobilfri.

Den tilstedeværelsen jeg gir ungen i denne tiden gir meg noe jeg trenger. Jeg trenger å vite at jeg har vært tilstede, før hun vokser fra meg. Høres klisje ut kanskje, men det er alvorlig og sant. På vei ned fra fjellet dro vi direkte til Slemmestad og besøkte Sonja og Stig.

Her var det sminkefri og chill stemning. Da jeg kom rett fra bakken i ulltøy og utebukse møtte jeg en gjeng i shorts og bikini. Her ute var det rett og slett sommer og 20 grader. Solen gikk etterhvert ned og de måtte matche antrekket mitt. Barna fikk frie tøyler på kjøkkenet og lagde kake til oss.

Vi ble mektig imponert og følte oss heldige som kunne sitte ute og bli servert dessert fra barna. En deilig ettermiddag med deilige folk. En gjeng med folk som ikke rører mobilen mens man er i sosiale selskap. Det begynner å bli sjelden vare — men vi må ikke glemme at det er normal høflighet. Kan vi plis la det være normal høflighet? Kan vi plis lære barna våre dette også? Nå er vi tilbake i Oslo og tar dagene som de kommer. Jeg har ikke lagt noen planer — dagene får lande slik det faller seg best.

Føler at påsken er akkurat som den skal være. I kveld har jeg ikke gjort stort annet enn å scrolle gjennom VG en gang, mens jeg sukket meg over relevans i nyhetsbildet, samt skrivefeil. Mange skrivefeil. Ellers har jeg spist masse mat og vasket klær. Radioen har stått på en liten stund. Nå er klokken mer enn jeg forstår at den har rukket å bli, men det er helt okei.

Tenk at jeg ikke har vært her før. Midt mellom Gol og Hemsedal ligger det et resort meter over havet. Det er et familiedrevet resort, og det kan man merke i korridorene. Det er litt sånn. Et perfekt sted for barn! Mens jeg skriver løper jentungen rundt og leker med en ny venn. I går kunne hun bade i bassenget, mens jeg satt rett ved i solen og leste.

Jeg føler plutselig det jeg tror de voksne følte når vi var barn. Den lille frykten for at ungen knekker et eller annet i et forsøk på noe nytt. På den andre siden har jeg ikke nerver nok til å være nervevrak, så jeg går litt for den: Når de slår seg, lærer de.

Heldigvis gikk det bra. Hun fikk et skikkelig mageplask og mista lysten på saltohopp for denne gang. Etter basseng spiste vi middag i buffeten. Det var dessverre lite for en veganer å bryne seg på, men jeg var flink og sa fra. Nå har jeg snakket med kjøkkensjefen og de lager noe mer komplett for meg til i kveld. Jeg tror flere hadde valgt mer kjøtt-fritt om alternativet var der. Men hvis man ikke er vegetarianer og kun får servert kjøttretter, så blir det vel sånn?

Enig, uenig? Da kvelden tok inn lå vi i sengen på hotellrommet og så på Askepott. Det var ordentlig koselig. Vi har et romslig rom med nyoppusset bad. Utsikt over fjellet og et kjøleskap som vi har fylt med kjærlighet. Og i dag sto vi opp og reiste rett i bakken etter frokosten.

Jeg fikk låne slalåmski og sammen tok vi fatt i bakken. Igjen følte jeg meg som en ekte mor, når ungen fyker fra meg både opp og ned.

I de bratteste bakkene, rett ned! I de bakkene jeg likte, sa hun noe som:. Jeg tror ikke farten var imponerende. Nå har vi spist lunsj og gått tur. Prøver å være mest mulig ute i solen når det er så fint. Går vel fra å være snøhvit i ansiktet til å bli solbrent. Typisk det. Nå jeg skal lese bok i solveggen mens jentungen leker med sine nye venninner.

God mandag, alle sammen! Jeg startet dagen helt avkoblet, som jeg planla før jeg inntok søvnen i natt. Jeg planla at denne dagen skulle være uten noe kontakt med omverden — lengst mulig. Sto opp og gikk rett ut på balkongen i sola, naken. Det er så deilig det!

Spiste en sunn frokost og drakk en deilig kopp kaffe mens Radio Retro durer stemning inn i dagen. Jeg er alene til i morgen ettermiddag, da kommer jentungen. Vi skal på fjellet, bare oss to. I forrige uke fikk vi invitasjon til å bo på Storefjell Resort , og det takket jeg ja til.

Noen ganger føler jeg at livet legger til rette for meg. Jeg tok et hardt valg om å ikke reise nordover i påsken, til familien, og det har vært litt kjipt. Det er første gang at lillesøster og hennes familie også reiser opp til Vesterålen, men billettene ble svindyre for oss her nede i Oslo. Kunne kjørt, men det hadde blitt en ganske så hektisk reise med El-bil, tror jeg. Valget hadde også grunnlag i at jeg har planlagt tidenes sommerferie for jentungen og meg, etter en lang vinter.

Tre uker skal vi være borte — langt borte. Skal fortelle mer om det senere. Da ble det bare oss, i påsken. Så kom det en melding på Storefjell Resort. Jeg har aldri vært der oppe før og det ser helt perfekt ut for barn. Så dette gleder jeg meg virkelig til. Nå skal jeg på trening, og mobilen skal ligge igjen her, avslått. Planen er å trene og gå rett inn i skogen etterpå. Frem til Livet blir hva vi lager det til, og for meg skjer ikke livet sånn ordentlig hvis jeg er for mye i sosiale medier.

Jeg trenger å kjenne på roen utenfor, uten å tenke på hva alle andre gjør, eller se hva alle andre gjør. Fokusere på meg selv og mitt. Noen herlige minner fra på hytta med lille pus som vi akkurat hadde fått.

Skrev et dypt innlegg om tilstedeværelse i Har du noen gang kjent at det gjør vondt å se på gamle bilder? Se tilbake? Kanskje spesielt hvis du har barn? Å se barnet da det var et helt annet barn. Da det var mindre. Da det virkelig ikke visste noen ting. Da du heller ikke visste hvor du skulle være i dag.

Da du var yngre og alt var mer spennende. I dag morges hadde jeg en liten åpenbaring — igjen. Et sånt øyeblikk som åpner nye baner i hjernebarken. Vi ser tilbake og savner øyeblikk vi har hatt. Vi tviholder eller jakter på følelsen vi hadde da vi opplevde livet på en ny og friere måte enn barndommen. Starten på voksenlivet — før regninger betydde noen ting. I dag skjønte jeg viktigheten av å akseptere forandring og leve i nuet.

Jeg skjønte det på en annen måte enn før. Hvis du prøver å leve i fortiden vil du aldri bli fornøyd, for den følelsen livet ga deg den gang, den kan du ikke føle igjen ved å gjøre det samme. Du skal ikke slutte å leve heller, men akseptere at du er eldre og visere. At det er andre erfaringer du skal gjennom, som vil tilfredsstille deg mer. Erfaringer du går glipp av så fremst du ikke aksepterer at du skal videre. Jeg tror aldri man finner denne spenningen i livet på nytt, hvis man repeterer livet hver helg og samtidig tviholder på å være ungdom i kroppen.

Vi kan være ung til sinns. Søke spennende reiser og erfaringer. Det er det som holder oss ung — til sinns. Å lære nye ting. Å fortsette å utvikle oss mentalt selv om ungdomsskolen er over.

Du må lære å elske deg selv og det som kommer. Fortiden finnes ikke mer. Den er borte. Elsk deg selv. Slik du ser ut nå. Ikke som du var da du var ung. Elsk deg selv da du var yngre, men elsk deg selv også nå.

Elsk deg selv — hele veien. Elsk rynkene som kommer, hat dem ikke. Hvorfor skal du mislike noe som kommer mer og mer? Lær deg å elske utseende ditt som du er i dag.

Ikke sammenlign med deg selv for 10 år siden. Ikke med andre som er yngre. Om noe, se på eldre mennesker og se hvor mye liv og erfaringer som bor i utseende deres.

Alle stadier av livet er vakkert. Livet stopper ikke fordi om du forandrer utseende. Du må bare tillate det. Og tillate det indre å gå videre, lære noe nytt.

Våg det du ikke tør. Gå ut av komfortsonen. Gjør det du egentlig skriker etter innerst inn. Det som er nytt og farlig, men som du aldri gjorde fordi ingen andre gjorde det. Ta vare på deg selv. Utvikle deg selv. Gå ut av boksen. Vær sterk. Ikke tro at du er alene selv om du må forlate alle trygge rammer. Ikke tro at du blir ensom selv om du må få nye venner. Det er alltid noen der ute som ligner deg. Som vil elske deg for den du er. For det du står for. For det du gjør. Ikke vær noe fordi du tror at andre mener at du må være det.

Mads Hansen og Erik Solbakken har laget podcast. Nok en podcast er født, men denne ville jeg sjekke ut med en gang. Dette er den første podcasten jeg har hørt alle episodene til — fra start til slutt. Kanskje ikke så veldig imponerende med tanke på at de kun har gitt ut to episoder. Dette er to gutter jeg liker fra dette lille media-Norge. Det er noe genuint bak humor og sarkasme.

Begge er nokså uredd for å si hva de mener, samtidig som de har ulike meninger. Smittevernkontoret har ringt meg og stilt mange spørsmål, og de kommer til å ringe meg hver dag.

Jeg skriver dette mest fordi: Jeg har, enn så lenge, ikke hoste. Jeg har, enn så lenge, ikke vondt i halsen. Likevel; jeg har korona. Sitter i ro mens det høres ut som jeg går kappgang på pusten min. Hodepinen er rar og intens. Det hele startet med vondt i kroppen og feber, samt hodepine og en ekstrem smerte bak øynene. Et par dager seinere våknet hun dehydrert.

Tungt å puste. Som om noe klemte på brystkassa. Det krevde mer energi å fylle lungene, forteller åringen til Dagbladet, og legger til at det var forvirrende hvordan hun følte seg bedre på formiddagen enn på både ettermiddagen og kvelden. Før symptomene kom hadde Antonsen vært i hjemmekarantene i over ei uke, og med tanke på at vanlig influensa smitter i løpet av én til tre dager etter at man har vært i kontakt med andre, stemte det ikke.

Jeg ville dele dette for å hjelpe og bevisstgjøre både i forhold til sykdomsforløp og alvoret rundt isolasjon og karantene. Jeg gikk frisk i 13 dager uten symptomer, sier hun. Flere ganger den første uka hun kjente symptomer, trodde Antonsen at hun var bedre. Men bare timer etter ble hun verre igjen. På dag seks kontaktet hun coronatelefonen, og ble deretter testet på Aker Legevakt. Ved et telt utenfor legevakta ble testen gjennomført ved at Antonsen fikk en pinne i halsen.

Hun beskriver det som «overraskende raskt og enkelt», og dagen etter kom svaret. Da hun fikk beskjed om at testen var positiv, ble Antonsen letta over å endelig få vite sikkert hva hun led av, men samtidig slo alvoret også inn. Jeg føler at de følger meg opp veldig godt. Det overrasket meg i denne tida vi står i, når det brenner på så mange områder, sier Antonsen, og legger til:.

I løpet av den siste uka har symptomene endret seg. Mens hun tidligere altså hadde vondt i kroppen, feber, hodepine og vondt i øynene, ble hun svært tungpustet og sliten. I et innlegg på Instagram delte Antonsen torsdag en oppdatering, der det kom fram at hun hadde vært på Feberklinikken på Volvat. Her kommer en liten oppdatering fra livet med COV Symptomene har endret seg fra kjempevondt i øyne, hodepine og smerte i hele kroppen, til nesten bare tungpustet og sliten - og først i dag litt vondt i halsen.

Fremdeles mye dehydrert, føler meg konstant tørst. Ikke hatt feber de to siste døgnene. Enormt masse kjærlighet har vi fått, og det har nok hjulpet en hel del. Jeg liker at jeg får så mye tid med jentungen, eneste jeg savner er å være frisk og kunne gå ut døra.

I går var Smittevernet nok bekymret til at en lege tok kontakt og ville sende meg ned på Feberklinikken på Volvat. Fastlege måtte lage time til meg der. Så glad for et lite miljøskifte, men også så forsiktig. Måtte legge fra meg alle eiendeler i bilen, ble eskortert inn av mennesker i frakk og fullt smittevernutstyr, og dresset opp med munnbind, alkohol på hender og hansker.

Derfra ble de nok bekymret til å sende meg på sykehuset kjørte selv. Det var ikke gøy. Mange blodprøver de første besvimte jeg nesten under og tester, men det verste var; jeg måtte få en tynn metallpinne med en dott på tuppen dyttet opp gjennom nesen.

Sammen med litt angst endte det med at jeg begynte å grine og følte meg som et lite barn alene. Det var så vondt! Da jeg fikk vite at jeg kunne dra hjem til jentungen etter fire timer, var jeg overlykkelig og helt utslitt. Men det er beroligende å vite at jeg får nok oksygen, så må jeg bare være energiløs litt til og overleve dette. Der tok de alle forholdsregler, og Antonsen måtte legge fra seg alt hun hadde i bilen, før hun ble eskortert inn av mennesker i smittevernutstyr.

Selv om jeg fikk maske på meg, sier hun. Fra Feberklinikken ble Antonsen sendt til sykehuset, i og med at hun var såpass tung i pusten. Dette ble en langt mindre komisk opplevelse. Det ble totalt fire stikk og en pinne i nesa, sier Antonsen, og legger til at dette var noe hun slapp under første test.

Etter å ha blitt sendt hjem fra sykehuset med beskjed om at hun får nok oksygen, var det rett tilbake i isolasjon hjemme med dattera. Jeg elsker å få så mye tid med jentungen, men vi savner å kunne gå ut. Takket være dagens teknologi får hun se venner og prate litt med dem, og det er jo fint, forteller Antonsen. Et kyss for helgen.

Hun håper alle tar seg tid til å få gjort alt man ellers ikke har tid til når vi først sitter midt i denne situasjonen. Dette er tida for å reflektere og ta tak i våre indre utfordringer. Nå har de fleste av oss fått tid vi ikke er vant til å ha, vi kan selv velge å disponere tiden smart, oppfordrer Antonsen. Nettstedet du nå besøker blir i stor del finansiert av annonseinntekter.

❶Dette er så vondt å dele . . .|Roller i næringslivet||Vi bryr oss om ditt personvern|Anette Marie Antonsen annonsering|Coronaviruset - - Tungt å puste - Dagbladet]

Oppskriften på å bli såret, er å sette forventninger som ikke blir møtt. Det er så mange forventninger som er skapt i oppveksten og ålesund gdansk som ligger i fortiden. Disse forventningene anette-marie antonsen oss triste, skuffet og lei oss. Og det er så caligula porn. Anette-marie antonsen alt vi noen sinne har erfart, oppsummeres i en hver reaksjon vi får når forventninger ikke blir møtt. Hvordan kan vi unngå escort girl oslo